Den Svarta Angstens Essens

Pa avvei mot perleporten
Gjennom et hav av vasstrukne lik
Ett lys fra den sjo
Der oyne stirrer tomt

Smerter gjennom svellende kjott
Alger farget rode
Her slutter min reise for godt
I havet med de døde

I skyggen av en skygge
Lar doden seg skjonne
Når skodda letter
Og skyggen antar skikkelse

Jeg står på mina knaer
Hullene i min hud bare vokser
Det er pesten som kryper sakte til min sjel
Gjennom mitt blod skal den vandre
For å eie mitt hjerte

Rundt hushjornet noe hvisker
I halmtaket blusser en flamme opp
Bronnen fryser till is og aket brister
En tung byrde på deres aksler

Det er den svarte angstens essens
Den svarte
Den svarte